På torsdag entret den vakre grønne, med innhold, Nordreisa. En ganske grå og trist dag, med tanke på været. Ikke mye spor av vår der, nei. I hvertfall ikke en slik vår som vi søringer ser for oss. Det sviver ut rykter fra pc-skjermer og telefonrør om nydelig vær, vår, grilling og knopper som brister der hjemme. Men "det gjør ont nær knoppar brister", så vi er såre fornøyde....
Da vi kom til skolen ble vi møtt av god stemning, liv og røre. Ungdomskolen hadde vært på besøk i to dager, og nå var det tid for utdeling av kursbevis.
Vi ble plasser på heimkunnskapsrommet (er det det det heter nå?) for natten. Stedet hvor det tidligere hadde vært husmorskole, hvor læreren kom på den geniale ideen at eksamen skulle være nettopp hjemme hos henne. Storreingjøring. Tenk å være så raus å stille sitt eget hjem til disposisjon! Rundt på veggene hang det bilder pene, pyntelig og forventningfulle kommende husmødre. Peter hadde noen siklerunder, hvor han pekte seg ut et par potensielle husmødre. Men Peter; du så at bildene var i sort/hvitt, gjorde du ikke?
Dagen derpå spilte vi for omlag 100 elever i skolens gymsal, og etter forestilling kom det to hyggelige gutter, Mattias og Cato (se bildet), bort og hilste på oss, og takket for forestillingen. Noen andre nysgjerrige elever kom også bort og lurte på hvorfor forestillingen sluttet slik den gjorde, altså med en åpen slutt. Det er nettopp det som er Kolon sin greie, å ikke gi konkrete svar på ting, få folk til å stille spørsmål og skape grunnlag for diskusjon. Det er derfor vi bærer det velklingende navnet Kolon, som på ingen måte må forveksles med en viss kroppsdel.
I morgen er det ut på tokt igjen, og neste post er Kvaløy videregående skole.
Hilsen Tone
